Det er en dårlig skjult hemmelighet at studenter ofte sliter med økonomien. Studenttorget publiserte en rapport i 2016 som viser at flere studenter knapt har 500 kroner å leve for etter at alle faste utgifter har blitt trukket fra. I Norge kommer man ikke akkurat veldig langt med fem hundre kroner.

Derfor kan det være fristende å spe på økonomien. I denne artikkelen skal vi diskutere mulighetene for å ta opp forbrukslån som student. Vi skal også se på hvilke fallgruver som finnes, samt ulempene med å betjene et lån hvis man har lav inntekt.

Hvilke krav stilles av bankene?

Først og fremst må du være over en viss alder. Mange banker har en grense på 21 år, men noen krever også at du er 23 år. Studenttorget opplyser at 51.4 % av alle norske studenter er under 24 år.

Husk også på at det finnes forbruksbanker som mottar søknader fra låntakere helt ned i 18-årsalderen. Disse er riktignok i mindretall.

Skal man ha studiejobb ved siden av studiene for å få søknaden godkjent?

Ja, det bør man ha. Bankene bryr seg egentlig ikke om hvor du får pengene dine fra. De ønsker kun dokumentasjon på at det kommer penger inn på kontoen din hver eneste måned. Og det gjør det vel strengt tatt når du får studielån og stipend. Problemet er at studielånet ikke er nok til å kunne betjene avdrag på et forbrukslån.

Derfor vil de aller fleste (om ikke alle) bankene si nei til studenter som ikke har deltidsjobb.

Hvilke banker bør studenter søke hos?

Det finnes det ikke noe fasitsvar på. Sagt på en annen måte: det er ikke sånn at bank A alltid aksepterer lånesøknader fra studenter, men bank B alltid avslår dem. Hvis du oppfyller standardkravene for å få forbrukslån (alder, inntekt, ingen betalingsanmerkninger), så står du fritt til å søke hos alle de norske forbruksbankene.

Hvis du vet at du er på vippen til å få avslag, anbefales det ofte at man bruker en såkalt låneagent. Zmarta og Lendo er eksempler på dette. Det er en veldig enkel prosess. Først fyller du ut et søknadsskjema på deres nettsider. Deretter vil de ta med seg opplysningene dine videre til de forskjellige bankene. Etter et par dager vil de sende deg en e-mail som forteller deg om noen av deres samarbeidsbanker har godkjent søknaden din. Du finner flere forbrukslån agenter på sider som forbrukslån.no

Er det noen stor ulempe med å ha forbrukslån som student?

Risikoen ligger i nedbetalingen. Hvis man ikke klarer å betjene lånet, så bør man heller ikke ha et lån.

Husk at banken kommer til å legge opp til en nedbetalingsplan hvor du skal betale avdrag hver måned. Det betyr at du i hvert fall bør ha en tusenlapp til overs hver eneste måned – med mindre du på mirakuløst vis klarer å kutte i de faste kostnadene. Studenter flest har knapt penger til å overleve, og de aller færreste vil klare å betjene et større forbrukslån.

Derfor kan en løsning være å ta opp lån mot slutten av studieløpet. Forhåpentligvis kommer du deg kjapt ut i jobb, og får dermed mulighet til å betjene forbrukslånet på en god måte.

Oppsummering

Uforutsette hendelser, ønske om en eksotisk ferie eller rett og slett behov for å dekke løpende kostnader. Det finnes mange grunner til at studenter ønsker litt ekstra penger i hverdagen. Norske forbruksbanker er heldigvis mer enn villig til å gå igjennom søknader fra studenter. Du er ikke sikret et godkjent lån, men det skader i hvert fall ikke å prøve.

Før du søker lån bør du analysere din egen privatøkonomi. Hvordan ser økonomien din ut i dag, og hvordan ser den ut i fremtiden? På generelt grunnlag bør man aldri låne penger man ikke har råd til å betale tilbake. Nå er det ikke nødvendigvis dumt å ta opp forbrukslån, men lån uten sikkerhet har ofte (betydelig) høyere renter enn for eksempel studie- eller boliglån. Det betyr at man skal være påpasselig med å ikke misligholde lånet.